Ok, jeg er ikke så jævelig glad i å blogge hele tiden. Jeg har et elsk/hat forhold til pcer og internett, og det synes. GODT.
Jeg kom på her omdagen at hvis folk ikke har noe å klage over, har de ofte ganske lite å snakke om.
Så jeg har bare begynt å bytte de ut med positive ord, relatert til valper. Banneord blir “puppy” og Negative ord blir “valp”. Hvorfor? Jo, valper er søte. Eksempel: “Jeg er så jævelig trett” blir til “Jeg er så PUPPY VALP”. seriøst, prøv å si det når du føler deg nede. Det hjelper noe så sinnsykt. Setningen er så absurd at man blir happy med en eneste gang.
Uansett, så kom jeg over en gammel profil jeg hadde på nettby for år og dag siden. Det at jeg ofte er kynisk, det går ganske langt tilbake. Jeg vet, at jeg bryr meg lite om uinterresante mennesker. Fint lite, faktisk. Jeg bryr meg fint lite om feminister, og vil helst ha de plassert langt borti gokk, sammen med sidemålsfanatikerene, luktende mennesker og en del andre folk.. .. Eller… Jeg slipper sidemå, så den saken bryr meg midt i ratata (som snakker om hund er navnet på den imbesile bikkja i Lucky Luke, hvis noen leste det som barn). Men noen ganger er det litt prinsipp også.
For en som er blitt utsatt for kameratoppfostring (de som ikke vet hva det er, bør se filmen “ondska”, eller spørre en annen person enn meg om hvordan hierarkiet fungerer på en kostskole) er det litt vanskelig å ta stilling til “å, buhu, jeg må lære å bøye ‘ein gut-guten-fleire gutar og enda fleire gutar’ på fjøslatin (*sarcasm warning* For vanlig latin som jeg måtte lære er jo .. *IIINGENTING*forhold til deeet). Ojojoj, vi trenger det ikke til noe gitt. Nei, ok, det skal du ha Solhjell, du har klart å presse inn 50 % unødvendig obligatorisk språk i de timene vi IKKE bruker på å analysere emo-noveller, skrevet av en kommunist med samme ordforråd som en gjennomsnittlig 3åring.
Men det som VIRKELIG skremmer meg, er at joda, vi kan klage og klage på spynorsk eller hva F*** vi vil, men hvorfor klager vi ikke over den obligatoriske delen med NORRØNT vi ikke bare må lære, men også risikerer å komme opp i eksamen i. HVORFOR er det INGEN som klager OFFISIELT på det. For nynorsk, greit, det er en ting vi *kanskje* kan få bruk for, eller kanskje til og med bruke til å lettere forstå de umulige dialekter (peker litt i retning gokk i norge), men jeg kan ikke i noen gitt sammenheng se for meg NOEN situasjon hvor det var snakk om liv eller død, alt avhengig av mine norrønt-kunnskaper, på hvordan jeg tolker “Draumar Ragnhildar Drottningar” og hvordan jeg best klarer å oversette til normal norsk, som ikke er dødt, opfunnet eller har noe som kan kvalifisere som den mest irriterende bakgrunnsmusikken i verden (trust me, I dare you til å høre på den i mer enn 1 minutt).
Så, for å oppsummere og å komme til poenget: Jeg bryr meg fint lite om hvor mye folk hater nynorsk, livet sitt eller alt mulig annet, så lenge de ikke gjør noe med det. Så til alle EMOer, sure sosialist fi***r (som TYDELIGVIS er misfornøyde, ellers ville de ikke vært med i ottar og slikt), fjortiser og øvrige: Her er fremgangsmåten for et lykkeligere og bedre liv:
1) Tenk- Det finnes folk som har det mye værre enn dere selv, f.eks de som må høre bakgrunnsmusikken til “Draumar Ragnhildar Drotningar” i 20 minutter (surround) mens læreren står og forklarer alt saaaaaakte..
2) Ring noen og vær sosial
3) Drikk (hjelper i 99,9 % av alle tilfeller)
… og hvis du ikke klarer å gjennomføre trinn en, du ikke har venner og du er blandt de 0,1%- tenk på valper.
anyhoo, slutt å plag meg med at dere hater foreldre, skole, sminke, penger, whatever- jeg gir langt F uansett.
